Bokmålsordboka
ventrikkel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ventrikkel | ventrikkelen | ventrikler | ventriklene |
Opphav
fra latin, diminutiv av venter; jamfør ventralBetydning og bruk
- væskefylt rom i hjernen