Bokmålsordboka
vennskapsbrudd, vennskapsbrott
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vennskapsbrott | vennskapsbrottet | vennskapsbrott | vennskapsbrottavennskapsbrottene |
| et vennskapsbrudd | vennskapsbruddet | vennskapsbrudd | vennskapsbruddavennskapsbruddene |
Betydning og bruk
brudd (2) i vennskapsforhold