Bokmålsordboka
bobsleigh
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bobsleigh | bobsleighen | bobsleigher | bobsleighene |
Uttale
båbˊsleiOpphav
fra engelsk , av bob ‘kort kjelke’ og sleigh ‘slede’Betydning og bruk
- tung, lav og bred kjelke med rattstyring for to eller flere personer for kjøring i spesialbygde isbaner;jamfør bobsleighbane
- konkurranseidrett der en kjører bobsleigh (1)