Bokmålsordboka
veitistel, vegtistel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vegtistel | vegtistelen | vegtistler | vegtistlene |
| en veitistel | veitistelen | veitistler | veitistlene |
Betydning og bruk
toårig ugress med grov stengel, mange grener og blad med lange kvasse torner, Cirsium vulgare