Bokmålsordboka
uutsprungen, uutsprunget
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uutsprungen | uutsprunget | uutsprungne | uutsprungne |
| uutsprunget | |||
Betydning og bruk
som ikke har foldet seg ut eller sprunget ut
Eksempel
- en uutsprungen knopp;
- heggen stod fortsatt uutsprungen