Bokmålsordboka
utreise
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utreise | utreisen | utreiser | utreisene |
| hunkjønn | ei/en utreise | utreisa | ||
Betydning og bruk
reise (1 ut fra et sted, særlig fra et land
Eksempel
- det nærmet seg utreise;
- utreisen fra Norge