Bokmålsordboka
uthuling, utholing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utholing | utholingen | utholinger | utholingene |
| en uthuling | uthulingen | uthulinger | uthulingene | |
| hunkjønn | ei/en utholing | utholinga | utholinger | utholingene |
| ei/en uthuling | uthulinga | uthulinger | uthulingene | |
Betydning og bruk
i overført betydning:;
det å hule ut, uthule
Eksempel
- en uthuling av lover og bestemmelser