Artikkelside

Bokmålsordboka

uteblivelse

substantiv hankjønn

utebliving, utebliing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
kjønn	entall		flertall
kjønn	ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
hankjønn	en utebliing	utebliingen	utebliinger	utebliingene
	en uteblivelse	uteblivelsen	uteblivelser	uteblivelsene
	en utebliving	uteblivingen	uteblivinger	uteblivingene
hunkjønn	ei/en utebliing	utebliinga	utebliinger	utebliingene
hunkjønn	ei/en utebliving	uteblivinga	uteblivinger	uteblivingene

Betydning og bruk

det at noe eller noen uteblir;

det å ikke komme;

det å ikke skje

Eksempel

uteblivelse fra undervisningen vil gi anmerkning;
uteblivelsen av invitasjon var ikke tiltenkt