Bokmålsordboka
urolighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en urolighet | uroligheten | uroligheter | urolighetene |
| hunkjønn | ei/en urolighet | uroligheta | ||
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en urolighet | uroligheten | uroligheter | urolighetene |
| hunkjønn | ei/en urolighet | uroligheta | ||