Bokmålsordboka
unionsoppløsning, unionsoppløysing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en unionsoppløsning | unionsoppløsningen | unionsoppløsninger | unionsoppløsningene |
| en unionsoppløysing | unionsoppløysingen | unionsoppløysinger | unionsoppløysingene | |
| hunkjønn | ei/en unionsoppløsning | unionsoppløsninga | unionsoppløsninger | unionsoppløsningene |
| ei/en unionsoppløysing | unionsoppløysinga | unionsoppløysinger | unionsoppløysingene | |
Betydning og bruk
avvikling av en politisk union mellom to eller flere land;
i bestemt form særlig: avslutningen av unionen mellom Norge og Sverige i 1905