Bokmålsordboka
underskjønn 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et underskjønn | underskjønnet | underskjønn | underskjønnaunderskjønnene |
Betydning og bruk
jur. første (foreløpige) skjønn (1
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et underskjønn | underskjønnet | underskjønn | underskjønnaunderskjønnene |