Bokmålsordboka
overskjønn
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et overskjønn | overskjønnet | overskjønn | overskjønnaoverskjønnene |
Betydning og bruk
- nytt skjønn (1, 2) som overprøver et tidligere skjønn
- medlemmer av en domstol eller en nemnd som forestår et overskjønn (1)