Bokmålsordboka
umenneske
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et umenneske | umennesket | umennesker | umenneskaumenneskene |
Opphav
etter tyskBetydning og bruk
grusomt og hjerteløst menneske;
Eksempel
- gjerningspersonen ble framstilt som et umenneske