Bokmålsordboka
uforrettet, uforretta
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uforretta | uforretta | uforretta | uforretta |
| uforrettet | uforrettet | uforrettede | uforrettede |
| uforrettete | uforrettete | ||
Opphav
jamfør forretteFaste uttrykk
- med uforrettet sakuten å ha oppnådd noe
- måtte snu med uforrettet sak