Bokmålsordboka
ubeføyet, ubeføya
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ubeføya | ubeføya | ubeføya | ubeføya |
| ubeføyet | ubeføyet | ubeføyede | ubeføyede |
| ubeføyete | ubeføyete | ||
Opphav
av foreldet beføye ‘gi berettigelse’Betydning og bruk
foreldet: uberettiget, ugrunnet