Bokmålsordboka
uberettiget, uberettiga
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uberettiga | uberettiga | uberettiga | uberettiga |
| uberettiget | uberettiget | uberettigede | uberettigede |
| uberettigete | uberettigete | ||
Betydning og bruk
- uten lovlig rett
Eksempel
- være uberettiget til skadeserstatning
- ubegrunnet, saklig feil
Eksempel
- en uberettiget mistanke