Bokmålsordboka
uavkortet, uavkorta
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uavkorta | uavkorta | uavkorta | uavkorta |
| uavkortet | uavkortet | uavkortede | uavkortede |
| uavkortete | uavkortete | ||
Betydning og bruk
fullstendig, helt og holdent;
som ikke er avkortet
Eksempel
- uavkortet eiendomsrett
- brukt som adverb:
- gjelde uavkortet;
- inntektene går uavkortet til Kirkens nødhjelp