Bokmålsordboka
uavkortet, uavkorta
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
uavkorta | uavkorta | uavkorta | uavkorta |
uavkortet | uavkortet | uavkortede | uavkortede |
uavkortete | uavkortete |
Betydning og bruk
fullstendig, helt og holdent;
ikke avkortet
Eksempel
- gjelde uavkortet