Bokmålsordboka
triangulere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å triangulere | triangulerer | triangulerte | har triangulert | trianguler! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
triangulert + substantiv | triangulert + substantiv | den/det triangulerte + substantiv | triangulerte + substantiv | triangulerende |
Betydning og bruk
drive landmåling ved å dele inn terrenget i et tenkt nett av trekanter