Bokmålsordboka
trebjørn
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en trebjørn | trebjørnen | trebjørner | trebjørnene |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en trebjørn | trebjørnen | trebjørner | trebjørnene |