Bokmålsordboka
ekorn
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et ekorn | ekornet | ekornekorner | ekornaekornene |
Opphav
norrønt íkorniBetydning og bruk
liten, rødbrun gnager med lang, buskete hale og hårdusker på ørene;
Sciurus vulgaris