Bokmålsordboka
tjuve
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å tjuve | tjuver | tjuva | har tjuva | tjuv! |
tjuvde | har tjuvd | |||
tjuvet | har tjuvet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
tjuva + substantiv | tjuva + substantiv | den/det tjuva + substantiv | tjuva + substantiv | tjuvende |
tjuvd + substantiv | tjuvd + substantiv | den/det tjuvde + substantiv | tjuvde + substantiv | |
tjuvet + substantiv | tjuvet + substantiv | den/det tjuvede + substantiv | tjuvede + substantiv | |
den/det tjuvete + substantiv | tjuvete + substantiv |