Bokmålsordboka
bispering
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en bispering | bisperingen | bisperinger | bisperingene |
Opphav
av bisp (1Betydning og bruk
ring (1, 1) som er et av embetstegnene til en romersk-katolsk biskop, symbol for troskap mot kirken