Bokmålsordboka
timbal
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en timbal | timbalen | timbaler | timbalene |
Opphav
gjennom fransk; fra arabisk ‘tromme’Betydning og bruk
- postei stekt i vannbad i en liten, høy form