Artikkelside

Bokmålsordboka

pauke

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en paukepaukenpaukerpaukene

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

halvkuleformet slaginstrument der åpningen er dekt med et utspent skinn som kan stemmes
Eksempel
  • spille pauke i symfoniorkesteret