Bokmålsordboka
tilknappet, tilknappa
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tilknappa | tilknappa | tilknappa | tilknappa |
| tilknappet | tilknappet | tilknappede | tilknappede |
| tilknappete | tilknappete | ||
Betydning og bruk
- som er knappet igjen
Eksempel
- en tilknappet jakke
- reservert, lukket utilnærmelig
Eksempel
- han hadde et tilknappet utseende, vesen