Bokmålsordboka
teppe 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å teppe | tepper | tepte | har tept | tepp! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tept + substantiv | tept + substantiv | den/det tepte + substantiv | tepte + substantiv | teppende |
Opphav
norrønt teppaBetydning og bruk
sette tapp i, stoppe, stenge