Bokmålsordboka
bindevokal
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bindevokal | bindevokalen | bindevokaler | bindevokalene |
Betydning og bruk
vokal som tjener til å binde sammen to orddeler;
jamfør binde-s
Eksempel
- e-en i ‘bjørkeskog’ er en bindevokal