Bokmålsordboka
binde-s
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en binde-s | binde-s-en | binde-s-er | binde-s-ene |
Betydning og bruk
s som tjener til å binde sammen to orddeler;
jamfør bindevokal
Eksempel
- s-en i ‘mannsalder’ er en binde-s