Bokmålsordboka
syning 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en syning | syningen | syninger | syningene |
| hunkjønn | ei/en syning | syninga | ||
Opphav
norrønt sýningBetydning og bruk
det å syne (2
Eksempel
- framsyning
Faste uttrykk
- være i syningenkomme til syne, dukke fram