Artikkelside

Bokmålsordboka

svinte

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å svintesvintersvintahar svintasvint!
svintethar svintet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
svinta + substantivsvinta + substantivden/det svinta + substantivsvinta + substantivsvintende
svintet + substantivsvintet + substantivden/det svintede + substantivsvintede + substantiv
den/det svintete + substantivsvintete + substantiv

Opphav

av svint (2

Betydning og bruk

bevege seg hurtig;
være rask;
Eksempel
  • svinte innom butikken;
  • han svintet bort i boden etter ved

Faste uttrykk

  • svinte seg
    skynde seg