Bokmålsordboka
stuer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stuer | stueren | stuere | stuerne |
Opphav
av stue (2Betydning og bruk
person som har til yrke å laste gods
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stuer | stueren | stuere | stuerne |