Bokmålsordboka
strimle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å strimle | strimler | strimla | har strimla | striml!strimle! |
| strimlet | har strimlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| strimla + substantiv | strimla + substantiv | den/det strimla + substantiv | strimla + substantiv | strimlende |
| strimlet + substantiv | strimlet + substantiv | den/det strimlede + substantiv | strimlede + substantiv | |
| den/det strimlete + substantiv | strimlete + substantiv | |||
Opphav
av strimmelBetydning og bruk
dele i strimler
Eksempel
- strimle appelsinskall
- brukt som adjektiv:
- strimlet svinekjøtt