Bokmålsordboka
bevillingshaver
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bevillingshaver | bevillingshaveren | bevillingshavere | bevillingshaverne |
Betydning og bruk
person som har bevilling
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bevillingshaver | bevillingshaveren | bevillingshavere | bevillingshaverne |