Bokmålsordboka
staupete, staupet
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| staupet | staupet | staupete | staupete |
| staupete | staupete | ||
Opphav
av staup (1Betydning og bruk
om vei eller løype: som er full av søkk og hull;
ujevn
Eksempel
- en staupete løype