Bokmålsordboka
stane
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stane | staner | stana | har stana | stan! |
| stanet | har stanet | |||
| stante | har stant |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stana + substantiv | stana + substantiv | den/det stana + substantiv | stana + substantiv | stanende |
| stanet + substantiv | stanet + substantiv | den/det stanede + substantiv | stanede + substantiv | |
| den/det stanete + substantiv | stanete + substantiv | |||
| stant + substantiv | stant + substantiv | den/det stante + substantiv | stante + substantiv | |