Bokmålsordboka
betimelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| betimelig | betimelig | betimelige | betimelige |
Uttale
betiˊmeliOpphav
av eldre dansk betimen ‘i rette tid’Betydning og bruk
som er på sin plass;
Eksempel
- få en betimelig advarsel;
- et betimelig spørsmål;
- i betimelig tid