Bokmålsordboka
spikre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spikre | spikrer | spikra | har spikra | spikr!spikre! |
| spikret | har spikret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| spikra + substantiv | spikra + substantiv | den/det spikra + substantiv | spikra + substantiv | spikrende |
| spikret + substantiv | spikret + substantiv | den/det spikrede + substantiv | spikrede + substantiv | |
| den/det spikrete + substantiv | spikrete + substantiv | |||
Opphav
av spikerBetydning og bruk
- slå i, feste med spiker
Eksempel
- spikre fast noe;
- spikre igjen en dør;
- spikre sammen en kasse;
- sitte, stå som spikret – helt fast, urørlig
- i overført betydning:
Eksempel
- opplegget, programmet er spikret – er endelig fastlagt