Bokmålsordboka
fastlegge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fastlegge | fastlegger | fastla | har fastlagt | fastlegg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fastlagt + substantiv | fastlagt + substantiv | den/det fastlagte + substantiv | fastlagte + substantiv | fastleggende |
Betydning og bruk
bestemme endelig;
Eksempel
- fastlegge en plan;
- prisen er ikke endelig fastlagt
- brukt som adjektiv
- et fastlagt program