Bokmålsordboka
besverge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å besverge | besverger | besverga | har besverga | besverg! |
| besverget | har besverget | |||
| besvor | har besvoret |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| besverga + substantiv | besverga + substantiv | den/det besverga + substantiv | besverga + substantiv | besvergende |
| besverget + substantiv | besverget + substantiv | den/det besvergede + substantiv | besvergede + substantiv | |
| den/det besvergete + substantiv | besvergete + substantiv | |||
| besvoren + substantivbesvoret + substantiv | besvoret + substantiv | den/det besvorne + substantiv | besvorne + substantiv | |