Bokmålsordboka
solsikke
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en solsikke | solsikken | solsikker | solsikkene |
Opphav
av latin solsequia ‘som dreier seg etter sola’Betydning og bruk
høy, kurvblomstret plante, solvendel, Helianthus annuus