Bokmålsordboka
sogne, sokne 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å sogne | sogner | sogna | har sogna | sogn! |
sognet | har sognet | |||
å sokne | sokner | sokna | har sokna | sokn!sokne! |
soknet | har soknet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
sogna + substantiv | sogna + substantiv | den/det sogna + substantiv | sogna + substantiv | sognende |
sognet + substantiv | sognet + substantiv | den/det sognede + substantiv | sognede + substantiv | |
den/det sognete + substantiv | sognete + substantiv | |||
sokna + substantiv | sokna + substantiv | den/det sokna + substantiv | sokna + substantiv | soknende |
soknet + substantiv | soknet + substantiv | den/det soknede + substantiv | soknede + substantiv | |
den/det soknete + substantiv | soknete + substantiv |
Betydning og bruk
bare i forbindelsen
Faste uttrykk
- sogne tilhøre hjemme i;
høre til- hvilket sykehus sogner du til?