Bokmålsordboka
bestandighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en bestandighet | bestandigheten | bestandigheter | bestandighetene |
| hunkjønn | ei/en bestandighet | bestandigheta | ||
Opphav
av bestandigBetydning og bruk
det å være motstandsdyktig mot kjemisk nedbrytning;
Eksempel
- metallers bestandighet mot korrosjon