Bokmålsordboka
sleiv 2
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en sleiv | sleiven | sleiver | sleivene |
Betydning og bruk
- sleivende bevegelse
Eksempel
- ha en sleiv i nedslaget – i skihopp
- sleivet person, slamp