Bokmålsordboka
slegge 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slegge | slegger | slegga | har slegga | slegg! |
| slegget | har slegget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| slegga + substantiv | slegga + substantiv | den/det slegga + substantiv | slegga + substantiv | sleggende |
| slegget + substantiv | slegget + substantiv | den/det sleggede + substantiv | sleggede + substantiv | |
| den/det sleggete + substantiv | sleggete + substantiv | |||
Betydning og bruk
slå, hamre med slegge