Bokmålsordboka
slaskete, slasket
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| slasket | slasket | slaskete | slaskete |
| slaskete | slaskete | ||
Betydning og bruk
som henger løst, sjasket
Eksempel
- et ansikt med slaskete trekk;
- gå slaskete kledd