Bokmålsordboka
skrei 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skrei | skreien | skreier | skreiene |
| hunkjønn | ei/en skrei | skreia | ||
Opphav
norrønt skreið; beslektet med skrideBetydning og bruk
flokk som farer fram
Eksempel
- en hel skrei med unger;
- juleskreia