Bokmålsordboka
skrakle 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skrakle | skrakler | skrakla | har skrakla | skrakl!skrakle! |
| skraklet | har skraklet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skrakla + substantiv | skrakla + substantiv | den/det skrakla + substantiv | skrakla + substantiv | skraklende |
| skraklet + substantiv | skraklet + substantiv | den/det skraklede + substantiv | skraklede + substantiv | |
| den/det skraklete + substantiv | skraklete + substantiv | |||
Betydning og bruk
lage skurrende lyder;