Bokmålsordboka
skarabé, skarabe
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skarabe | skarabeen | skarabeer | skarabeene |
| en skarabé | |||
| skarabéen | skarabéer | skarabéene | |
Opphav
gjennom fransk; fra latinBetydning og bruk
- bille av familien Scarabaeidae som lever i og av gjødsel
- avbildning av skarabé (1) brukt som segl eller amulett i det gamle Egypt