Artikkelside

Bokmålsordboka

skalk 1

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en skalk	skalken	skalker	skalkene

Opphav

norrønt skalkr ‘tjener, slyngel’; trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

skjelm (, skøyer