Bokmålsordboka
sjattering
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en sjattering | sjatteringen | sjatteringer | sjatteringene |
hunkjønn | ei/en sjattering | sjatteringa |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en sjattering | sjatteringen | sjatteringer | sjatteringene |
hunkjønn | ei/en sjattering | sjatteringa |