Bokmålsordboka
sjattering
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sjattering | sjatteringen | sjatteringer | sjatteringene |
| hunkjønn | ei/en sjattering | sjatteringa | ||
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sjattering | sjatteringen | sjatteringer | sjatteringene |
| hunkjønn | ei/en sjattering | sjatteringa | ||